nytt om det gamle

Hei!
Nå er Pia tilbake etter ei lang sykemelding fra blogging!
Som mange vet har jeg hatt blodkreft (ALL- akutt lymfatisk leukemi) og blitt vellykket ferdigbehandla fra det.

Nå, et halvår etter at jeg var ferdigbehandla, har jeg fått ny diagnose- MDS (myelo dysplastisk syndrom), som følge av kreftbehandlinga. Man kan vel si at dette er kreft, men at vi ikke kaller det det. Noen får cellegift for dette, andre får blodoverføringer ved behov helt frem til den dagen da de skal bli helbredet - ved beinmargstransplantasjon. Dette skal visstnok jeg få. Etterhvert. Over jul. Har funnet ut at jeg skal prøve å skrive litt om dette.

Akkurat nå (søndag 11.10) er jeg innlagt på st.Olavs, nok en gang. Det hele starta mandag 05.10, da jeg skulle hit for å få blodoverføring. Aller først fikk jeg satt nåla i porten jeg har på høyresiden, satt bedøvelse, og tatt beinmargsprøve fra brystbeinet. Smertefritt - overraskende nok. Så starta de blodoverføringa. Jeg hadde med meg bok, det tar tross alt 4 timer å få blod, men var såpass ør etter bedøvelsa, at jeg bare sov.

Helt til jeg våkna av frostanfall. Blodkultur ble tatt, paracet ble gitt og blodoverføringa midlertidig stansa, helt til jeg slutta å skjelve. Så starta skjelvingene igjen, og blodet ble stoppa, ny blodkultur ble tatt..Jeg fikk bare halve mengden med blod jeg skulle ha, og ble innlagt på "avdeling for blodsykdommer", 6. etasje i Gastro-senteret. Der ble det tatt mer blodkultur, andre blodprøver og etterhvert satt inn en venflon og starta ny blodoverføring. Som gikk helt greit.

Dagen etter, tirsdag, visste legene at jeg hadde en blodforgiftning og at porten måtte ut, den var årsaken. (den har jo tross alt vært der i 3 år) Jeg fikk enda en pose blod, + en pose blodplater, fordi jeg skulle i narkose dagen etter, for å fjerne porten. De ville egentlig gjøre det uten narkose, men jeg insisterte!

Onsdag. Fikk narkose, og det viste seg at det var bra, for porten var grodd fast, og etter 4 timer operasjon var det fortsatt en del av porten de ikke fikk ut.

Torsdag var dag for CT, (måtte DRIKKE kontrastvæske), øre-nese-halslege og informasjon om hvordan de skulle få ut porten. De skulle legge meg i narkose, nok en gang, ha røngtenapparat over meg, og føre en slynge inn via lysken min, oppover blodåra, for å lirke på portdelen som lå der. Komplisert fremgangsmåte, fordi de var redde for blødninger.

Fredag, operasjonsdag. Fikk ut porten, var helt i ørska resten av dagen. Spydde i søvne, på vei fra operasjonsstua til recovery. På recovery lå jeg og sov, og hørte plutselig en stemme som sa:
"kan du røre på tærne dine for meg?"
Og jeg lå der og vifta med tærne og var så fornøyd med at jeg fikk det til, da jeg våkna lo de av meg og sa at det var hun i nabosenga de hadde snakka til!

Lørdag og søndag har jeg bare vært her på sykehuset for å få antibiotika, noe jeg synes er helt bortkasta, syns jeg godt kunne dratt hjem og tatt tabletter istedet for å få det intravenøst til alle av døgnets tider! Men men, får sannsynligvis dra hjem imorgen da : )

Det var første update på den nye sykdommen til den gamle Pia.

God bedring Jan!!