mexico

En stund lå den lave, steinete åsen badet i rødlig mars- sol. Cholla, mesquite, ocotillo og agaver skiftet fargenyanser etter hvert som solen sank over de fjerne Sierra Madres. De høyeste toppene hadde kremfargede kalotter av evig snø og is. Åtte meter høye Saguaro-kaktuser sendte lange skyggespyd over vintergrått gress og halvvissen lyng.

En hare tittet forsiktig opp av et hull og betraktet lyset som ennå utgjorde en trussel mot dens liv. De lange øreme dreide langsomt, og øynene boret seg inn i skyggene og bedømte dypet. Det var først i skumringen haren ville våge seg ut, for å beite mesteparten av natten.

Lenger oppe i åsen kom en liten flokk prærie-ulver, en hann, en hunn og tre halvvoksne unger. De hadde vært på jakt hele dagen. Noen firfisler, et par øgler, og noen vaktel-bein som en hauk hadde etterlatt, var alt de hadde spist. Hannen var flekket i pelsen etter mange slagsmål. Tispen var mindre enn sin make. De tre ungene var hennes første kull. Hun hadde fått åtte.

Et stykke unna ulvene stakk en flokk "prærie-hunder" hodene opp og lyttet til den lave gryntingen fra ulve-tispen. Et av de små jord-ekornene signaliserte fare, og hele flokken gikk under jordenHøyt oppe gled en hvithodet ørn i lange sirkler ned mot reirplassen på den høyeste toppen i området. Ørnens make var opptatt med å bygge et nytt reir på det gamle. Redeplassen var flere meter høy.Ulve-hannen reagerte først. Den bråvendte og de spisse ørene strittet.Tispen lyttet også. Bare den minste valpen fortsatte å snuse og knistre.

Haren hørte også den fjerne jevne duringen i bakken. Det var som om lydbølgene steg opp av jorden og sendte skjelvende faresignaler gjennom øre-antennene til dyrets vaktsomme hjerne.

Med et skarpt bjeff beordret ulve-hannen flukt. Ungene fulgte lydig. Tispen tok teten, hannen dekket retretten. Haren hørte bjeffet og tydet det riktig. En utydelig skygge av grått og brunt, og haren var nede i hulen.En skorpion merket også rystelsenen. Den hevet halen og gjorde giftbrodden høy og truende.

Den lave tordenen økte. De skapningene som ennå ikke hadde gått i dekning, hadde all oppmerksomhet vendt mot toppen av den lave åsen.Og i det siste lyset fra solen dukket det frem en ujevn, hoppende linje av noe mørkt.

En stor flokk ryttere.

Firfisler, små-øgler, insekter - alle merket rystelsene fra hestehovene og smatt i skjul. Skorpionen smøg seg ned i en sprekk mellom steinene og registrerte vibrasjonene i bakken.


Alt i naturen frykter mennesket.