ÆLSK MÆ IMORRA

Livet er hellig. Ikke alltid herlig, men hellig.
Psykose.så nettopp "elsk meg i morgen", den ene Elling-filmen, basert på Ingvar Ambjørnsens bøker.Det er ganske heavy saker, man tenker over ting, ser på Elling, lærer masse.
Men hadde en av venninnene mine sett den, ville hun ledd av Elling.
Det er en dypere mening bak.Ei jente jeg kjenner sliter psykisk. (=les: sier hun sliter psykisk)Hun hadde ikke klart det hun gjør idag, om hun ikke overdriver litt da,selvsagt. Men å si at du sliter psykisk for å få oppmerksomhet er nesten verre.Det hun gjør, er å alltid psyke ut andre. Hun har et eget univers der alt og alle er brikker i et spill.Tror det er sjakk..Isåfall er jeg bonde og hun dronning.Jeg slutte å ta innover meg problemene hennes da jeg oppdaget dette, men hun har ikke merka det.Så lenge hun tror på det selv så regner jeg med at det er greit.Om det blir et fullverdig liv for henne, er det helt ok. Et fullverdig liv i hennes perspektiv, for i mitt er et fullverdig liv noe mer.Men jeg er veldig glad i henne allikevel.Altså, jeg respekterer henne, men dette går ikke i lengden.Jeg går på en psykisk knekk, men du ER der, og det det er problemet. Jeg blir ikke kvitt deg, mens andre som faktisk gjør meg godt, forsvinner!Finn egne venner, gjør egne ting, tenk for deg selv og finn veien du selv vil gå, for jeg kan ikke gjøre det for deg. Det ville ikke vært å hjelpe deg, tvert imot.Det ville ødelagt livet ditt. I mitt perspektiv.Jeg er glad i deg, men sinnsykt lei av deg, du er for mye der, tilstede, inni der.