Det var en gang en vakker, selvstendig, selvsikker prinsesse,
som levde i et land langt borte,
som kom over en frosk idet hun satt og funderte
over økologiske spørsmål
ved bredden til en dam som ikke var forgiftet
ved en grønn eng nær slottet hennes.
Frosken hoppet opp i prinsessens fang og sa:

"Skjønne pike, en gang var jeg en vakker prins,
inntil en ond heks forhekset meg.
Men hvis du gir meg et kyss,
vil jeg forvandles til den nydelige unge prinsen jeg er.
Så, min skjønne, kan vi gifte oss
og bo i slottet ditt
der du kan lage mat til meg,
vaske klærne mine, føde barna mine,
og bestandig være lykkelig og takknemlig for å gjøre det."

Den kvelden, mens hun spiste et måltid bestående av lettstekte froskelår,
klukket prinsessen for seg selv og tenkte:

"ikke faen."

Fra boka "jeg fatter ikke hvordan hun får det til", av Allison Pearson.