SELVMORD

Det er noe jeg har begynt å undre meg over i det siste. Jeg har lenge forsøkt å løse denne rare gåten, men det er ikke lett.Mange mener de er imot selvmord. Altså, de er imot at andre kan bestemme selv over sin egen død på en måte. Man er nødt til å leve, uansett hvor jævlig man har det, og den eneste grunnen til at man skal leve er for at de rundt ikke skal få dårlig samvittighet. Men er det ikke bedre at de får dårlig samvittighet og lærer hvor farlig det er å være jævlig mot andre, i stedet for å gå og slikke i seg smerten til vedkomne til det dør av naturlige grunner?Jeg synes ikke det fæle er at noen dør. (Jaja, det er fælt deg også, men det er ikke det som er kilden til problemet) Det som er fælt, er hvordan personen lider før den dør. Og at ingen vil hjelpe personen før det er for seint. Nå kommer jeg til det jeg ikke helt klarer å forstå: De som er imot selvmord, er de som gjør størst innsats for å øke selvmordstallet!
De som er imot selvmord, får folk til å begå.Men hvorfor i all verden gjør de det? Kanskje fordi de har helt elendige måter å ”motvirke” det på.
De tror for eksempel at hvis de sier til en venn som blir mobba og planlegger selvmord, at ”hvis du gjør det er du verre enn mobberne!”. Det er jeg helt uenig i.
Den store forskjellen er: Mobberne begynner å mobbe noen som kunne hatt det helt fint. Når den som blir mobbet får det verre på grunn av mobbinga, mobber de mer fordi
”han har det vondt, derfor må vi gjøre det verre for ham”.
Den som mobbes avslutter sitt eget liv. De som mobber gjør ingenting mot seg selv, men mot andre. De som sitter igjen og synes synd på seg selv fordi den ”egoistiske venninnen begikk selvmord”, kan egentlig bare gå og få seg en ordentlig depresjon med det samme.
Så skjønner de kanskje at det er mer egoistisk å holde noen i livet bare for sin egen del, enn å selv velge sin egen død.